Skulle man gjette, ville man si at Louis og Odile på det mest selvfølgelige vis tilhører det borgerlige, veletablerte skikt og alltid har gjort det. Det er et bedrag: femten år tidligere befant de seg tvert imot ved samfunnets ytterste, skyggegrå frynsekant. Juksere, uthalere, halv- og helkriminelle var deres omgangskrets. Og det Paris de utforsket var de mørke strøkene, bakgatene, de usleste leiegårdene. Man kan søke forgjeves etter bindelegget mellom dette og den solfylte tilværelsen i huset i fjellet, med lekende barn og gode venner. Men det finnes&