Forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908) presset grenser. I en tid da borgerkvinner skulle dåne bare de så en mus, begravde hun barnelik i sine romaner og diktet en kirkeeier som knullet hesten sin. Hun ble beundret, men også beryktet fordi hun skrev rått og mørkt og fremkalte de første orgasmene i norsk kvinnelitteratur. Siden ble bøkene hennes lest som selvbiografi.

Denne boken forteller om tungsinnet, rusbruken og om finanskrisen som gjorde Jølsen til forfatter. Men også om poesien, latteren, livssulten, stoltheten og den nesten uslitelige arbeidslysten som bidro til at verk av Ragnhild Jølsen er blitt stående, mens nesten alle hennes samtidige er glemt.