morfar er sigen og trøtt og lener seg til stabbursveggen, kanskje han står og grunner på noe ondt, for han har dette bekymra draget over øynene, eg holder slipesteinen i gang og smugtittet, kyrne står utenfor fjøset og tråkker rundt i søla og venter på å bli sluppet inn, de drikker fra badekaret som sto inne i huset for mange herrens år siden, bak fjellene holder sola på å gli ned, aller har sett en sånn himmel, teltet står fremdeles nede i hagen, gjennomtrekt av regn.

En båt legger til. En gutt og morfaren trår inn i fjæra med ei balje småsei. Søsteren dukker opp rundt et hushjørne. Fjøskattene sover i solflekkene i hagen, like ved et bord som står dekket til en familie.

Kyrene venter i skogen - storoksen sendes til slakt. Tiden går og en verden trues av søvnen og glemselen.