There is a cure for love! Og Ovid har skrevet den. Ovids Kjærlighetskuren (Remedia amoris) er en oppfølger til lærediktet Kunsten å elske og henvender seg til deg som - til tross for sistnevnte verk - allikevel ikke har greid å få den du elsker. Det er tross alt bedre å slutte å elske enn å avslutte livet av kjærlighetssorg! Med dette som utgangspunkt gir Ovid vittige råd om hvordan du kan avlære deg å elske, samtidig som han reverserer hele den romerske kjærlighetselegiens make love not war-system, med både poetiske og politiske konsekvenser.

Brevvekslinger (Heroides XVI-XXI) tar opp tråden fra Ovids debutverk Heltinnebrev og er etter all sannsynlighet inspirert av de nå tapte svarbrevene til nettopp disse heltinnebrevene som Ovids diktervenn Sabinus skal ha skrevet. I Brevvekslinger finner vi tre par brev skrevet av mytiske helter og heltinner: Paris og Helena, som foranlediget Trojanerkrigen gjennom sitt ekteskapsbrudd, Leander og Hero, som ble kjærester i smug og senere led en grusom skjebne, og Akontis og Kydippe, som ble gift tross hennes sterke motvilje mot mannen. Verket representerer en utvidelse av mulighetene til epistelsjangeren, som Ovid altså benyttet til debutverket, og selv om heltene får være med denne gangen, er det igjen heltinnene som fremstår som mest komplekse og interessante.