Lord Byrons Don Juan hører til de dikterverk som er blitt stående i litteraturhistorien. Det er et verk som vanskelig lar seg karakterisere: Er det en tragisk farse? En burlesk komedie? En ekte bekjennelse? En politisk parodi? I bind 2 av verket (bind 1 kom i 2006), har helten, en ung mann som ikke har den minste likhet med skurken fra legenden, havnet i et harem. Men snart smeller kulene om ørene på ham under stormingen av en garnisonby. Alt foregår i et forrykende tempo mens fortelleren kommenterer fra sidelinjen og fører oss gjennom datidens Europa. Byron mener det han sier kontant, av og til brutalt, men ofte lokker han leseren inn i en hall med tivolispeil, der speilbildene vrir oss i alle tenkelige retninger. Med sitt lekende ottava rima stiller Don Juan krav til innspill, utspill og ordspill, der resultatet også er et samspill, mellom en dikter og en gjendikter.