Gamle fru Szöcs sitter i sitt store hus og venter på å bli hentet. Mannen hennes ligger for døden. På sykehuset gjenkjenner han henne ikke, og hans siste ord er til Iza, deres elskede datter.

Når farens begravelse er over, tar Iza moren med til sin leilighet i byen. Hun har ordnet alt - ryddet, sortert, kastet, så den gamle «endelig» skal få hvile seg. Men hun har aldri spurt moren verken om hva hun vil eller drømmer om, aller minst om hun ønsker å forlate hjemstedet og huset sitt.

Den aldrende damen stivner helt hen i det nye livet som tilbys henne. Helt til den dagen hun bestemmer seg for å vende tilbake til landsbyen sin.