Dimitri Dimitrivitsj Koloboff var kaptein i tsarens hær og ble såret i kamp og tatt til fange da bolsjevikene invaderte Arkhangelsk. Men han greide å rømme. Sammen med høyere offiserer, regjeringsmedlemmer og velstående borgere flyktet han sjøveien. På to store skip, det ene en kraftig isbryter, kastet de loss med over 1000 mennesker om bord under intens skyting fra bolsjevikene. De ble forfulgt i dagevis, og det utviklet seg til regulære sjøslag midt i isødet under Polarsirkelen.

Men de kom velberget fram til Norge, og flyktningene ble plassert i områdene rundt Trondheim, Lillehammer og Eidsvold. Myndigheter og menigmann reagerte med alt fra velvilje til avsky, og debatten om flyktningene den gang har klare paralleller til dagens flyktninge- og asylpolitikk.

Dimitri Dimitrivitsj Koloboff fikk aldri se igjen sin familie i Russland. Hans skjebne i Norge ble også full av dramatikk. Men etter hvert etablerte han seg i Sandefjord som en av våre fremste portettfotografer. Her vokste også Sidsel Mørck opp, og den russiske kapteinen ble hennes pappa.