"Lad dem studere, Lad dem regiere,» skrev Ludvig Holberg om kvinnene I sin samtid. Han anerkjente deres ønske om lærdom og innflytelse. Rousseau hadde et mer konvensjonelt syn pa kvinner, og ble imøtegått av Mary Wollstonecraft.

I denne rikt illustrerte boken forteller Elisabeth Aasen om 1700-tallets kvinner, fra salongvertinner og forfatterinner - til dronninger og elskerinner. Encyclopedistene fremmet troen på opplysning, men med revolusjonen startet en brutal fase. Også kvinner engasjerte seg i politikk, og Olympe de Gouges skrev «Erklæringen om kvinners rettigheter». Men etter at hun og andre modige kvinner havnet i giljotinen, kom tilbakeslaget.

En dominerende skikkelse etter revolusjonen var Madame de Stael, som provoserte Napoleon, og ble sendt i eksil. På reisen møtte hun interessante kvinner i ulike posisjoner. Blant disse var hertuginne Anna Amalia, som skapte kulturbyen Weimar, der Goethe var en dominerende person. Madame de Staëls siste politiske reise gikk blant annet til St. Petersburg og Stockholm.

Opplysningstidens kvinner inngår i Elisabeth Aasens store formidlingsprosjekt om enkeltkvinners betydning i Europas kulturhistorie.