Mot slutten av den andre verdenskrig ble alle tyskere i Romania mellom 17 og 45 år deportert til arbeidsleire i Sovjetunionen. Dette historiske faktum er utgangspunktet for romanen Pustegynge.

«Klokken var tre natt til 15. januar 1945 da patruljen hentet meg. Kulden festet grepet, det var minus 15 grader.»

Slik begynner Leopold Auberg sin fortelling om fem år i en sovjetisk arbeidsleir. Fem år som kommer til å forvandle ham som menneske. I leiren danner sulten, støvet og kulden livsbetingelsene, og evnen til å overleve stilles på prøve hver eneste dag.

Pustegynge er blitt et dypt rørende verk, tett forankret i europeisk historie, der språkets mørke makt blir belyst gjennom en særegen form for poetisk realisme.

«Ingen annen roman jeg har lest av Herta Müller har gjort et så overveldig inntrykk på meg som denne. Den er ubønnhørlig i sak og form, men samtidig så svimlende vakker at man som leser mister pusten.»