Det går en viktig konservativ tradisjonslinje gjennom nyere norsk historie, med sterke utslag i åndsliv og politikk.

Den bidro til å forme det moderne Norge, gjennom omfattende reformer på 1800-tallet, anført av lederskikkelser som grev Wedel, Frederik Stang og Anton Martin Schweigaard, Emil Stang og Francis Hagerup. De ville gi den nye staten et solid grunnlag i næringsutvikling, samferdsel, opplæring og helsevesen. De stod for en fast grunnlovslojalitet, med vekt på maktfordeling, minoritetsvern og individuelle rettigheter - og for sosiale reformer som kunne bedre livsvilkårene og gi den enkelte trygghet og støtte.

De bekjente seg til en liberal, moderat konservatisme, med staten som dynamo i samfunnsutviklingen. Ledende skikkelser i åndslivet, som Johan Sebastian Welhaven, Aasmund Olavsson Vinje og Marcus Jacob Monrad gav også vektige bidrag til denne tradisjonen.