Noe skyldtes nok at hovedpersonen er en kvinnelig bibliotekar midt i femtiårene, som meg selv, men viktigere er forfatterens evne til å skildre jeg-personens liv og tanker og det skarpe blikket han har på hovedpersonens relasjoner, ikke minst forholdet til den voksne sønnen. Haugerud finner alltid de riktige ordene...

Handlingen i boken dreier seg mye rundt et filmoppdrag i et bryllup som bibliotekaren motvillig påtar seg (biblioteket hadde kjøpt inn et kamera som var blitt stående på bakrommet). Så viser det seg at hun har et sjeldent godt blikk for detaljer og en ny verden åpner seg, eller rettere sagt - kan den åpne seg? Tør hun å la den åpne seg?

Tittelen "Hva jeg betyr" dekker godt det underliggende spørsmålet om et menneskes verdi og betydning. I tillegg fant jeg boken morsom - forfatteren viser stor sans for det humoristisk pinlige. Jeg anbefaler den derfor med glede til andre!