Dette er den første boken i en storslått romanserie om Europa på 1900-tallet. Tre norske fiskersønner utdanner seg til jernbane- og brobyggere i Dresden, og skal etter planen vende tilbake til Norge for å bygge jernbane mellom Oslo og Bergen. Året er 1901 og dette er det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne. Den ene broren blir bedratt av kjæresten og flykter skamfull til tysk Øst-Afrika og et enda større jernbaneprosjekt. Den andre broren ender i London, mens den eldste, Lauritz, vender tilbake til Norge og slutter seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda som en takk til sine velgjørere. Fremtidsoptimismen var stor i det nye århundret, og med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Ingen ante at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.

Forlaget skriver om denne boka:

Første bind i ny, stor historisk romanserie fra Jan Guillou.

Da havet tok både faren og onkelen deres,

måtte de tre guttene i det lille fiskeværet på Vestlandet reise inn til Bergen for å prøve å forsørge familien.

De tre små repslagerlærlingene viser seg å være uvanlig teknisk begavet og ved hjelp av bergenske velgjørere blir brødrene utdannet jernbane- og brobyggere ved universitetet i Dresden. Planen er at de skal tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne - byggingen av jernbane mellom Oslo og Bergen. Men kjærligheten vender om på alt. Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Øst-Afrika. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, han ender i London. Bare Lauritz, den eldste, vender tilbake til Norge. Som takk for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda.

I det nye århundret var fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Lite ante man om at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.