"Latterbrølet som runget gjennom de bleke korridordørene i sjuende etasje på Radiumhospitalet i november 2007 virket nærmest malplassert. Brølet stammet fra tre godt voksne menn. Alle hadde vi en slange med drypp av cellegift i underarmen."

I denne boken skildrer Haakon Bull-Hansen sin egen og strålekameratenes halsbrekkende ferd gjennom det moderne helsevesenet. Konfrontert med den alvorlige kreftsykdommen møter kameratene både et system som betrakter dem som maskiner til reparasjon, og et helsepersonell som gjør så godt de kan.

Ved å kombinere en personlig og åpen jeg-fortelling med intervjuer og klipp fra sykejournaler, skaper forfatteren en både sterk og realistisk skildring av livet som kreftpasient.

Dette er ikke en historie om hvordan man overvinner kreften, for alle gjør ikke det. I stedet tas leseren med på en reise i menneskelig svakhet, hjelpeløshet og forvirring. Men først og fremst er boken en fortelling om vennskap, humor og livsmot i en felles kamp mot sykdommen.