Boka handler om to personer, Marianne og Hans Larsen.  De er far og datter, men har ikke hatt kontakt på mange år.  Vi følger dem i hver sine kapitler, de er langt fra hverandre, om ikke fysisk, så i hvert fall psykisk.  Hans Larsen har nettopp kommet ut av fengselet etter en lang soning.  Marianne Larsen er alenemor til en datter på 6 år, Greta, hun jobber i et vaskeri, men drømmer om å ta en utdannelse.  Hun sliter med dårlig selvtillit, og er ganske frynsete i nervene.  Hun har også svært dårlig råd.

De lever hver sine liv, Hans Larsen opplever en slags ny vår når han kommer ut, han treffer en kvinne som han liker, og har det bra en liten stund.  Marianne treffer også en som hun forelsker seg i, og det skjer noe som gjør at hun kan begynne å tenke på fremtiden på en mer positiv måte.

Dette er en rolig roman, det skjer ikke så mye dramatisk, men personskildringene er gode og troverdige, dette er  hverdagsmennesker som lever på fattigdomsgrensen.  Det er god lesning, Roy Jacobsen forteller historier som man lever seg inn i!  Jeg vil gjerne benytte anledningen til å anbefale de andre romanene av samme forfatter!