Hovedpersonen Emil Ulvdal, er midt i livet, med jobb, ekskone, to døtre, en kjæreste og en elskelig far. Da faren Viktor plutselig får slag, endres tilværelsen for Emil. Ikke bare får han en nesten heltids omsorgsoppgave for sin far, men han blir også vitne til at hans varme, trygge og rolige far endrer personlighet. Det er en helt ny side ved Viktor som nå kommer til syne. Viktor har vært en mann preget av stabilitet, omsorg og sunnhet. Nå kaster han sitt gamle liv på båten, oppfører seg tildels aggressivt og er nådeløst ærlig i forhold til hva og hvem han bryr seg om. Det går så lang at han blir kastet ut av rehabiliteringssenteret pga av utagerende oppførsel. Er dette nye sider ved Viktor, eller er det en del av hans personlighet som han i hele sitt voksne liv har lagt lokk på?

Og med hvilken rett kan Viktors nærmeste sette grenser for hans grenseløse adferd?

Som jeg nevnte i innledningen behandler Frobenius dette tema med stor klokskap. Han skildrer sønnen Emils kamp med egne følelser i forhold til å ha fått en ”ny far” på en troverdig måte. I tillegg møter vi Emils kamp med eldreomsorgen. Blir eldre i vårt samfunn møtt på egne premisser, eller er vår eldreomsorg basert på at de eldre tilpasser seg det tilgjengelige tilbudet? Mange viktige problemstillinger tas opp i denne boken. Både disse og sønnens utmattende kamp, både med seg selv og ulike hjelpeinstanser, beskrives på en fin og realistisk måte. En bok til ettertanke – les den!