"- Mange spør meg hva bøkene mine handler om. «Det skjer jo ingen ting!», sier de. Men i virkeligheten er det masse dramatikk der, det er bare et spørsmål om å dosere, å finne ut hvor det skal skrives mye, og hvor det ikke skal det. Noen ganger blir det mer tyngde, energi og drama om jeg ikke lar det eksplodere" sa Helle Helle til Klassekampen 16. januar 2012.

Hovedpersonen i årets roman er Dorte. Hun er ca 20 år og er i ferd med å starte sitt eget, selvstendige liv. Hun har flyttet ut og inn av foreldrehjemmet noen ganger. Nå har hun leid eller lånt et hus i en liten stasjonsby i nærheten av København. Pappeskene med eiendelene hennes står for det meste uåpnete rundt i huset. Hver dag tar hun toget inn til København. Hun er registrert som student på universitetet der. Dorte går imidlertid aldri på forelesninger. Hun leser heller ikke pensum. Istedenfor vandrer hun rundt i Københavns gater, sitter på kafeer og besøker bruktbutikker. Hun forsøker å skrive, men heller ikke det går særlig bra.
Dorte er, i likhet med andre av Helle Helles romanskikkelser, ikke tilstede i sitt eget liv.

" Dette burde skrives i nåtid" er romanens tittel. Burde, men blir det ikke.
Som leser lurer man på om Dorte er på vei inn i en alvorlig krise. Eller er krisens klimaks nå?"Vi går bare og venter på at det skal gå i stykker" sier Dorte et sted i boka.

"Dette høres sikkert drepende kjedelig ut." skriver Dagbladets anmelder Cathrine Krøger (16.1.12) og fortsetter: "Men det er vanvittig godt. En pageturner. Forunderlig nok."