Selv om filosofi alltid har vært forbundet med å tenke over tilværelsen som helhet, med livsanskuelse og store synteser, har filosofien det siste århundre vært mindre opptatt av synteser enn analyser. Analytisk filosofi har vært en sterk bevegelse i kulturlivet, den har tatt opp enkeltspørsmål hver for seg, og særlig samlet seg om klargjøring av begreper, uten å tilstrebe noen helhetlig forståelse. To viktige unntak danner tenkningen til Ernst Cassirer (1874-1945) og Jean-Paul Sartre (1905-1980), som begge frembragte omfattende synteser.

I denne bokens del I viser Dag Østerberg hvordan Cassirer og Sartres tenkning kan berike og beriktige hverandre, slik at det dannes en kritisk situasjonsfilosofi: En syntese hvor Sartres tenkning har sin gyldighet innen "kritiske" grenser, og hvor Cassirers symbolfilosofi utvides med Sartres innsikter i menneskelivets motsetninger og konflikter, dets "dialektikk".

Med dette som utgangpunkt gis det i del II et overblikk over en rekke vitenskaper, avgrenset fra hverandre ved hver sin logikk eller forståelsesform. Her er hovedvekten på Cassirers vitenskapsfilosofi.

I del III er hovedvekten på Sartres situerendeog dialektiske tenkning: Forståelsesformer som ble beskrevet abbstrakt i del II, konkretiseres som deler av "det sosio-materielle handlingsfelt".

Bokens tre deler utgjør en helhet, men hver del lar seg også forstå uavhengig av de andre to.