Vi befinner oss i Nederland på slutten av 2.verdenskrig. Allierte fly buldrer over hustakene nattestid. De er på bombetokt til Tyskland.

Det unge ekteparet Marie og Wim befinner seg i en svært vanskelig situasjon. I flere måneder har de skjult den tyske jøden Nico. Nå ligger han død i sengen sin i huset deres.  Død av noe så trivielt som en infeksjonssykdom.  Nico som hadde unnsluppet Holocaust. Så bukker han under for sykdom nå når krigen går mot slutten.  Liket må fjernes, men hvordan?

Mens Marie og Wim i en tilstand av angst og sorg håndterer krisesituasjonen, får vi tilbakeblikk på samspillet og samlivet mellom dem og Nico. Det er kompliserte menneskelige følelser og erfaringer det handler om. Forholdet mellom hjelpere og den som mottar hjelp er langt fra problemfritt. Følelsene denne relasjonen vekker er sammensatte og ofte skambelagte.  Den hjelpeløses blanding av hat og takknemlighet, hjelperens ønske om å fremstå som edel.  Gjennom hverdagslige episoder får vi illustrert hvor skjør maktbalansen mellom disse tre er. Sårbarheten er stor hos dem alle. Småting blir store og viktige.  Romanen er som et kammerspill med en overraskende vri på slutten.

«Komedie i moll» har en svært spesiell historie. Den ble skrevet i 1947. Så ble den oversett og glemt i over 50 år. I 2010 ble den gjenoppdaget og gitt ut på nytt. Forfatteren, Hans Keilson (1909-2011), opplevde sitt litterære gjennombrudd 100 år gammel! Han hadde gitt opp forfatterskapet i 1959. Resten av sitt yrkesliv hadde han viet til sin praksis som psykolog.

Romanen har sterke biografiske trekk. Hans Keilson var tysk jøde.  I 1936 flyktet han til Nederland. Fra 1941 lå han i dekning  hos et nederlandsk ektepar i Delft. Boka er dedisert til dem.

«Komedie i moll» er et mesterverk! Den er reflektert, den oppleves autentisk og den lodder dypt psykologisk.