I bokens begynnelse har våre kjente og kjære hovedpersoner Elizabeth og Darcy vært gift i seks år, og de lever på den praktfulle herregården, Pemberley, med sine to små sønner. Vi får en liten påminnelse om hva som har hendt i «Stolthet og fordom», morsomt iscenesatt ved at to nabofruer sladrer sammen. Alt er harmoni og velstand, og det er stor aktivitet i huset og forventing i luften foran det tradisjonsrike Lady Anne-ballet. Men midt i all viraken kommer en vogn i full fart ut av skogen bak huset. Ut tumler familiens sorte får, søsteren Lydia, mens hun skriker at et mord er begått.

På tross av mordet, er boken ikke i første rekke en kriminalroman. Livet og menneskene på herregården, og tiden de lever i spiller hovedrollen. Det er hyggelig med et gjensyn med alle de kjente personene, som søsteren Jane og hennes elskelige Bingham. Tjenerskapet får også sin stemme, noe som nok ikke var i Jane Austens tanker da hun skrev sine bøker. Det fungerer flott, og for dem som liker «Dawnton Abbey» er nok denne boken midt i blinken.  Språket og tonen er tidsriktig og elegant, og James gjenskaper stemningen fra Austens klassiker på en utmerket måte. Det er en nøye gjennomtenkt historie med en litt overaskende løsning, og så vidt denne leseren kan bedømme en historisk korrekt roman.
Boken anbefales herved på det varmeste!