Og fremdeles står trærne i Wienerwald er dokumentarisk.  Journalisten og forfatteren Elisabeth Åsbrink mottok Augustprisen for den i 2011.
I 1939 klarte  Svenska Kyrkjans Isrealsmisjon og få flyttet ca 100 jødiske barn  fra Wien til Sverige. Dette på tross av svært sterk motstand fra svensk hold. Et av disse barna var Otto Ullmann. Han var enebarn og mor og far ble igjen i Wien. De håpet at de skulle få følge etter og de skrev til sin sønn nesten hver dag. Med stor kjærlighet og omsorg prøvde de å oppmuntre Otto som var alene i et fremmed land. De gjorde sitt beste for  å skåne ham for detaljer om hvordan livet ble stadig vanskeligere for dem.  Deres vanskeligheter og fortvilelse kom allikevel fram mellom linjene.

Samtidig følger vi Ottos liv i Småland. Hans bestrebelser for  å tilpasse seg. Hans stadig nye bosteder. Hans jobber som gårdsdreng bl.a. hos familien Kamprad. Hans vennskap med Ingvar Kamprad, IKEAS grunnlegger også  kjent får sine brune sympatier.

Omfanget av fremmedhat og hvilke argumenter som ble brukt for å stenge ute mennesker i livsfare er dypt rystende.  Dessverre gjør dette boka dagsaktuell.

Ved hjelp av mange historiske kilder har Elisabeth Åsbrink skrevet en gripende, velkomponert og viktig bok!