«Verdens ende» er en roman om to mennesker som prøver å finne fotfeste i livet etter at grunnen er revet bort. Samtidig er det historie om det destruktive - om hevnen og hatets plass i våre liv, om hovedpersonens opplevelse av at det vi kaller sivilisasjon bare er en tynn, tynn skorpe over det moralske kaos.

Forlagsredaktør Aslak Timbereid følger sin ni år gamle datter Emma opp til hennes mor, forfatteren Hanne Lovund ved Alstahaug på Helgeland, der hun skal tilbringe skoleferien. Under landing i sterk vind på Stokka flyplass ved Sandnessjøen, bryter understellet på Widerøe-flyet sammen, og Emma dør en uke senere, etter skadene hun pådrar seg. De to foreldrene finner sammen igjen, etter tre års separasjon. Men Aslak Timbereid får langsomt en snikende følelse av at Hanne Lovund ikke klarer å ta tapet av Emma inn over seg. Han merker at hun dag for dag blir stadig mer opptatt av piloten Cecilie Nesflaten, som førte flyet på ulykkestidspunket, og etter hvert begynner han å frykte for den unge flyverens liv.

Gir kunsten og kulturen oss noe hjelp når alt står på spill? Og i hvilken grad vil vår egen selvinnsikt kunne redde oss fra sammenbruddet?