Stuet sammen i en getto, uten mat, trygghet eller muligheten til å forlate det lille området de er blitt tildelt, finner Mika trøst og styrke gjennom dukkene. Han opptrer for familie, syke barn og alle som trenger en oppmuntring i en beksvart hverdag.

Men en dag kommer fienden i form av wehrmachtsoldaten Max.
Mika blir tvunget til å opptre for SS, Gestapo og herrer høyt opp i det nazistiske hierarkiet – dette setter spor og sår et opprørsk frø i Mika.
Historien utspiller seg som kjent i Warszawas jødegetto, og forfatteren er flink til å bruke både den forferdelige historien samt historiske personer for å gi fortellingen autentisitet. Etter hvert utvikler det seg et spesielt bånd mellom soldaten, Mika og dukkene, og historien tvinnes sammen og ender i vår samtid.

Boka passer både som et historisk dokument over en av de mørkeste kapitler i menneskehistorien, samtidig fungerer den utmerket som en påminnelse på hvor farlig det er å la seg forlede av propaganda som stigmatiserer hele folkegrupper.