Det var aldri noen selvfølge at Robert Bly og Tomas Tranströmer, poeter og gjendiktere på hvert sitt kontinent - den ene bosatt i Madison, Minnesota, den andre knappe 700 mil unna, litt nord for Linköping i Sverige - skulle bli venner og innlede en 26 år lang transatlantisk brevveksling.

Men tilfeldighetene ville det slik: Vinteren 1964 hadde Tranströmer vært på det lokale biblioteket og lest en artikkel om Robert Blys forlag og tidsskrift The Sixties. Artikkelen foranlediget en henvendelse i brevs form til den amerikanske redaktøren. Omtrent samtidig hadde Bly hørt rykter om en ung svensk poet som skulle være verdt å studere nærmere. Han satte seg i bilen og kjørte femti mil til Minnesotas universitetsbibliotek for å låne Den halvfärdiga himlen. Da han kom hjem, lå brevet fra Tranströmer og ventet i postkassen.

I begynnelsen handler brevvekslingen for en stor del om oversettelse: Tranströmer gjendikter Bly, Bly gjendikter Tranströmer. Deres tålmodige drøftelse av ordvalg, idiomer og metaforer kaster nytt lys over begge forfatterskap. Men snart utvikles det litterære valgslektskapet til et personlig vennskap. Vi får høre om bekymringer og gjenvordigheter, men også glimt av profesjonell og privat lykke. Bly og Tranströmer utveksler synspunkter på storpolitikk, historie, psykologi - og selvsagt kunst og litteratur.

"Det hender at jeg fører indre samtaler med deg, forteller historier, stiller spørsmål, ler," skriver Tranströmer til Bly. Med jevne mellomrom møtes de, men det er korrespondansen som holder vennskapet ved like. I så måte er Air Mail et monument over en kommunikasjonsform som er i ferd med å gå tapt: Minst tre dager tar brevets ferd fra en postkasse i Sverige til en postkasse i Midtvesten - tilstrekkelig hurtig til å bevare puls og åndedrag, og samtidig med en forsinkelse som bremser ordene i flukten.

Den norske utgaven av Air Mail inneholder nyoppdagede brev som ikke tidligere er publisert på noe skandinavisk språk. Forord ved forfatter Jan Erik Vold og redaktør Torbjörn Schmidt.