Året er 1936 og i Berlin forbereder man de ariske olympiske sommerleker. Med like storslått iver og innsats forbereder det tredje riktets korpulente andremann Hermann Göring den årlige jakten på sitt overdådige lystslott Karinhall, nord for den Tyske olympiske hovedstaden. Det brygger opp til storpolitiske friluftsmøter mellom drinker, skinker og kvinnelår i de Brandenburgske skogene, og den britiske etterretningen skjønner at de må ha en mann på åstedet. Her entrer den norske maratonløperen Roar Treigesen scenen, som en noe ufrivillig utkommandert spion, med utholdenhet som sitt fremste fortrinn og med rett til å ta for seg av alle de herligheter som måtte by seg på hans vei.

Carl-Henning Wijkmarks debutroman Jegerne fra Karinhall, slo ned som en promiskuøs bombe i Sverige da den kom ut i 1972. Dette karnevalistiske lystmordet på nazismen legger seg et sted mellom engelsk spionthriller og det verste fra ”svenska synden”, i en roman som gjennom farsen på lødigste vis beskriver nazismen gjennom dens svakhet for eksessen.