Mot slutten av 1930-tallet bryter noen ungdommer opp fra trange kår i en liten østnorsk skogbygd for å bli sjømenn i den norske handelsflåten, «skogsmatroser». Når verdenskrigen bryter ut i september 1939, seiler norske sjømenn ombord på skip tilhørende begge parter i den store striden. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 velger de fleste å mønstre på allierte skip. De må forholde seg til en ny hverdag som krigsseilere - noe de skal komme til å betale en høy pris for, med tapte ungdomsår, falne kamerater, fysiske og psykiske skader.

Deres erfaringer er på mange måter representative for det bredere bildet av krigsseilernes historie. Noen er vitner til et sjøslag mellom et tysk slagskip og britiske kryssere i 1939, flere opplever torpederinger under konvoifarten som brakte viktige forsyninger til de alliertes krigføring. En av dem dør under et slikt oppdrag. To er med på «Kvarstadbåtene» som forlater Gøteborg i 1942; den ene havner i tysk krigsfangenskap, den andre innrulleres i marinen og utdannes til skytter. Han tjenestegjør på ulike handelsfartøyer og deltar også i de alliertes invasjoner i Afrika, Italia og Frankrike.

Den enkeltes krigsopplevelser skildres mot bakteppet av verdenskrigen som raser. Vi får også innblikk i det sosiale livet, fritiden og arbeidsoppgavene, samt mer tabubelagte områder, som psykiske skader. Og søkelyset settes på striden rundt Nortraship, den uverdige behandlingen av krigsseilere etter 1945, og storsamfunnets manglende forståelse for deres traumatiserende krigsopplevelser.