Året er 1973-74 og Erlendur er en ung mann.  Han har nettopp begynt som trafikkbetjent i politiet og patruljerer rundt i Reykjaviks underverden. Der er det travle tider med ulykker, tyverier og voldsepisoder. Erlendur blir etter hvert kjent med flere av personene som er involvert i disse episodene, og han begynner samtidig å interessere seg for gamle forsvinningssaker som han finner i arkivet.

 På en av sine vandringer rundt i Reykjavik treffer Erlendur på en uteligger som senere blir funnet druknet. Det kan virke som et ukomplisert dødsfall, men Erlendur setter i gang sin egen etterforskning, på fritiden.

Indridason skriver på en nøktern og kortfattet måte, som innimellom faktisk minner meg litt om sagastilen!  Stemningen i boka er jevnt over ganske grå og trist, men handlingen framstår likevel som spennende , dramatisk og ikke minst ekte; den gir oss et bilde av den den islandske virkeligheten.