De tre første bøkene om Patrick Melrose (første utgitt i England på 1990-tallet) er nå oversatt og utgitt i én bok.

Dette er storslagen og rå litteratur! I første bind møter vi 5 år gamle Patrick, som lever i en sjeldent dysfunksjonell familie. Faren er grenseløs og uten empati, kun opptatt av å sjokkere, samt ha ett ben innenfor den engelske overklassen. Dette benet fikk han innenfor da han giftet seg med Patricks mor, en livsfjern og skjør kvinne, som ikke greier å ta innover seg hva faren utsetter sønnen for.

I neste bok er Patrick i begynnelsen av tjueårene og på vei til New York for å hente farens aske. Han er hardt ute å kjøre med inntak av de fleste narkotiske stoffer.
I tredje bok er det gått 10 år til. Patrick har stoppet den destruktive livsførselen, og er i ferd med å skaffe seg en utdannelse.

I alle tre bøkene møter vi Patrick i ett døgn. Hendelser i dette døgnet, samt tilbakeblikk, gir oss et godt bilde av større deler av livet hans. Et liv det er vondt å lese om. Samtidig er dette noe mer enn «bare» en lidelseshistorie om et skakkjørt liv. Forfatterens språk er lett og elegant, og skildrer Patricks skjebne uten å fråtse i den.
Det er også befriende å lese om hvordan den engelske overklassen harseleres med.

Erter sikkert på meg noen, men Edward St. Aubyn gjør det jeg mener Knausgård ikke helt makter: skildringene er rå, direkte, «cut to the bone» og  humoristiske.
Bøkene om Patrick Melrose er fiksjon. Patricks liv er ikke identisk med forfatter Edwards liv. Men, de grunnleggende hendelsene, karakterene og miljøet er forfatterens egne opplevelser. Han sier selv at han som 28 åring hadde to valg; enten å skrive om sitt eget liv eller ta sitt eget liv.