Eleanor har nettopp flyttet til et nytt sted. Hun er en fortapt sjel og det er han også. Når hun skal på skolen den første dagen er den eneste ledige plassen på bussen ved siden av Park. Park liker å være alene men lar likevel den nye jenta sitte ved siden av han. De snakker ikke mye de neste dagene, men de sitter ved siden av hverandre på bussen, det er nok.

Park liker tegneserier og Eleanor leser de i smug over skulderen hans. Hun tror ikke han legger merke til det, men en dag kommer han med alle de gamle tegneseriene sine og gir de til Eleanor. Dette er starten på vennskapet deres.

Eleanor er en litt lubben jente med rødt og vilt, krøllete hår. Folk ser rart på henne og på utsiden virker det som om hun ikke bryr seg om hva andre mener. Hun skiller seg ut. Familien hennes er fra et fattig miljø og hun bor på rom med de fire andre søsknene.

Park er en stille halvt koreansk gutt som går i svarte klær og som bare vil være usynlig. Han er besatt av tegneserier og musikken som han spiller fra walkmannen sin. Selv om han har noen venner fra den «populære» gjengen er han en outsider.

Boken er skrevet fra begges synspunkter, med omtrent annet hvert kapittel. Så det er to hovedpersoner. Dette gjør at man får flere tanker og synsvinkler enn hvis det bare hadde vært én hovedperson. Noen ganger er det et kapittel fra Eleanors synsvinkel og den neste er samme kapittel bare fra Parks vinkel. Andre ganger fortsetter bare hendelsen fra forrige persons synsvinkel. Park og Eleanor er beskrevet som en mer realistisk ungdom en den ungdommen som ofte er fremstilt som perfekte og populære i bøker og filmer. De er ikke de populære i boka, de er bare helt vanlige. Man kan virkelig kjenne seg igjen i det.

Skrevet av Josefine Breivik, Torstad ungdomsskole