1814 var det moderne Norges fødsel. Norge ble selvstendig med en av Europas mest liberale grunnlover, og både selvstendigheten og grunnloven fikk leve videre selv om Norge mot slutten av året ble forent med Sverige i en løs union. Politisk sett gjorde dette Norge til en av Napoleonskrigenes vinnere, men «mirakelåret» 1814 ble født av et nederlag.

For Danmark ble freden i Kiel «tapet av Norge», som det heter i dansk historie. Dette gjorde ikke bare Frederik 6. til en av Napoleonskrigenes største territorielle tapere i hele Europa, men er også det største økonomiske og befolkningsmessige tap for den danske stat noensinne.

Dette verket er et sentralt bidrag i markeringen av 200-årsjubileet for grunnloven og den dansk-norske skilsmissen, skrevet av en dansk og en norsk historiker. I boken forteller de om krigsbegivenhetene både til lands og til sjøs, hvordan de ble opplevd blant ulike samfunnslag fra elitene i København, Christiania og Kiel, til husmenn i Østerdalen, bønder på Lolland-Falster og småhandelsfolk i Slesvig-Holstein.

Morten Nordhagen Ottosen (f. 1981) og Rasmus Glenthøj (f. 1977) var historikere knyttet til henholdsvis Universitetet i Oslo og Syddansk Universitet. Glenthøj var prosjektleder for Fondet for dansk-norsk Samarbeids 1814-program og satt både i Folketingets og Stortingets utvalg til forberedelsene av 1814-jubileet.