Ingen av grunnlovens paragrafer er mer gåtefull enn § 2. Paragrafen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket står som en stengt port til en av Europas frieste konstitusjoner. Bestemmelsen om jødene var så viktig for Eidsvoll-fedrene at den inngikk i en av de elleve grunnsetningene. Men selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi vet om 1814, er den 200 år senere fortsatt langt på vei uutforsket.

Mens vi vet mye om Henrik Wergelands kamp for å få den opphevet, vet vi lite om Nicolai Wergelands kamp for å få den innført en generasjon tidligere. Far og sønn var radikale teologer og opplysningsmenn. De var begge faste i troen på at de kjempet den gode strid. Hvordan kunne de faste grunnsetningene som de delte begrunne diametralt motsatte holdninger? Og hva med Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup, som begge tok klart til orde for å holde Norge fritt for jøder. Hvordan begrunnet de sine holdninger, og hva har de etterlatt seg av spor som kan gi oss svar på hvor de hadde sine forestillinger om jødene fra? Kort sagt: Hva tenkte de?

Håkon Harket er idéhistoriker og forelegger og medforfatter av Jødehat - antisemittismens historie fra antikken til i dag. I Paragrafen følger han sporene fra Eidsvoll-fedrenes protokoller og etterlatte håndskrifter tilbake gjennom Napoleontidens Europa; til salongene og feidene i København og Berlin hvor kampen om jødenes borgerrett var ett av tidens store spørsmål.