Jeg visste at Espedal ofte nevnes i samme åndedrag som Karl Ove Knausgård. Videre «visste» jeg at Espedal har blitt kritisert for et sleivete utsagn om sine lesere.

Jeg tenker da at Thomas Espedal ikke er forfatteren av den klassiske romanen, men at han er litt typisk for dagens litterære strømninger, med innslag av selvbiografiske trekk og de små fortellingene i fokus.

Boka ligner i grunnen på en tegneserie/bildebok som består av bilder med bildetekster. Tekstene kommenterer bildene direkte, men noen ganger er tekstene liksom litt ute av fokus. Bildene er på sin side skarpe, og viser både konkrete og diffuse objekter.

Forholdet mellom tekstene og bildene er noe som gjør denne boka lesverdig. Som i en roman får man anledning til å lese mellom linjene. Boka har den kvaliteten at man kan slå opp i den og lese vilkårlig. Fra perm til perm har den imidlertid en kronologisk sammenheng, og viser frem en persons reise i eget liv.