«Jeg kjenner en gammeldags diakonisse fra Kristiansand.

I sin tilknappede mørke drakt og evig nystivede hvite kyse inkarnerer hun selve byens vesen. Og så heter hun Ingeborg, og hennes tale er like blød som smørstykket i nistekurven en sommerdag i skjærgården.

- Ja du pader Pållestad, sier søster Ingeborg. - Du kan da ikke nekte for at det var mørkt, og at det var Luther som bragte lyset. Tenk på avladen ...

Gud nikker. Hun skjenker litt mer av den alkoholfrie vinen før hun henter desserten. Hun venter bare på den dag da også jeg skal komme til sannhets erkjennelse, slik at hun og Gud og jeg efter Ciceros definisjon av vennskapet kan være enige om alle menneskelige og guddommelige ting.

- Du må ikke glemme at også Luther var pater, erter jeg.

- Det hindret ham ikke i å gjøre Guds vilje. Vil du ha kogekaffe eller traktekaffe?

- Hva er frommest? spør jeg.

- Det æ troen det kommer an på, sier søster Ingeborg, og bærer inn en mektig konfekteske.»

SKAL FOR NORGE er en kjærlighetserklæring - tross alt. Hvorfor vi elsker dette landet er en gåte: Hverken det fysiske eller det menneskelige og åndelige klima er da noe særlig å rope hurra for? Men hjertet har sine grunner som fornuften ikke kjenner. Og begge deler kommer til orde i Kjell Arild Pollestads utfordrende, varme og vittige bok om den norske virkeligheten.