Poetisk og vakkert skildrer forfatteren jorden sett fra et F-16 jagerfly som beveger seg i uvirkelig hastighet fra et kontinent til et annet. Den norske kvinnelige jagerpiloten Venor er på oppdrag for NATO og har base i "Sierra Indigo" i den indiske delstaten Sikkim i Himalaya. Fortellingen har informasjon om høyde, trykk, temperatur, måleinstrumenter og ikke minst hovedpersonens fysiske og psykiske opplevelse av arbeidsstedet sitt. Gjennom de nære og presise beskrivelsene kommer leseren nærmest på innsiden av teksten. Vi er over skyene og ser jordens krumming, sol som blir soner av tid, grønne åser blir brunt, grått, blir lyst grått og blir hvitt. Landegrenser som kun finnes på skjermen, krever ekstra oppmerksomhet, - å fylle drivstoff er akrobatikk i sekstusen fots høyde over jordoverflaten..

Nede på bakken i base "Sierra Indigo" er venner og tillit viktig. Venor drar ned i dalen på oppdagelsetur med en venn. Der møter de tebonden Pasi og hans kone Anuska. De har en liten teplantasje og dyrker grønnsaker samvittighetsfullt i pakt med det naturen gir. De kjenner jordsmonn og klima, og har tradisjon og ærefrykt for alt som lever. Pasi forteller at te er allermest aromatisk når den blir høstet rett etter monsun, da er den fyldig og moden,  og krever også en moden tedrikker.

Forfatteren sammenstiller natur og teknologi på en måte som får leseren til å reflektere over den verden vi lever i . Den gir leseren ettertanke.

Mette Karlsvik  er en ung forfatter som har utmerket seg med mange gode bøker for både voksne og barn siden 2005, da hun debuterte med romanen "Vindauge i matsalen vender mot fjorden"' som hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for.

Romanen Den beste hausten er etter monsun er en spesiell og god leseropplevelse, som jeg anbefaler deg å lese.