Husmannsgutten og seminaristen Ole Vig arbeidet for et nytt Norge. Som kjempende åndsmenneske gikk han i sporene til Henrik Wergeland: Folkets opplysning var oppgave nummer én. I årene fra 1852 til sin død i 1857 var Vig den første redaktøren av allmuebladet "Folkevennen". Skulle Grunnlovens tanke om et folkestyrt land bli virkeliggjort, måtte folket opplyses.

Da han ble revet bort, 33 år gammel, var Vig fullt opptatt med å virkeliggjøre Wergelands ideer. Det innebar å fjerne importert kultur og reise et norsk alternativ. Sammen med Aasmund Olavsson Vinje, Ivar Aasen og Knud Knudsen skapte Vig et radikalt språk- og kulturmiljø i Christiania som utfordret den danske embetsmannskulturen.

Ole Vigs ord kunne være både milde og kvasse. Han sådde viktige tankefrø i folket. Politisk var han reformist og ønsket en gradvis utvikling av et norsk demokrati. Brå samfunnsomveltninger var ingen løsning. Han viste til at Norge en gang hadde hatt egne demokratiske institusjoner, og at folket en gang hadde rådd over sitt eget. Veien tilbake til et fullt ut selvstendig og selvstyrt Norge gikk gjennom å skape et opplyst folk.