Om sterke drømmer (og sår kjærlighet) i dagens Italia, hvor troen på framtiden er lite optimisme. Silvia Avallone, som debuterte med sterk realisme i Stål, er nå ute med en ny og viktig roman.

Nord i Italia, i en liten by blant høye fjell, møter vi Marina og Andrea. De var ungdomskjærester, men har sett lite til hverandre de siste tre årene. Andrea er familiens sorte får. Hans far er tidligere borgemester, og har brukt livet sitt på å komme seg vekk fra oppveksten på en avsidesliggende fjellgård. Faren har store forventninger til sine to sønner, og har gjennom hele deres oppvekst favorisert eldstesønnen Ermanno, som gjorde det bra på skolen og har skaffet seg en karriere i USA. Andrea derimot, har alltid vært innesluttet og tatt «feil» valg. Han er i ferd med å hoppe av studiene og realisere drømmen om å starte opp som bonde og osteprodusent på bestefarens fjellgård.

Mariana er vokst opp med en fraværende far, som hun forguder og en etter hvert ganske alkoholisert mor. Hun har vokst opp foran TV’en, og hennes drøm er å slå gjennom som sangartist og komme seg vekk fra dalen. Marina er den bråkjekke, smellvakre ungjenta, med et stort sangtalent. Hun er frekk, hensynsløs og ekstremt målbevisst.

Noe skjedde for tre år siden, da Marina var 19 år. Plutselig en dag forsvant familien fra byen, og Andrea hørte ikke noe mer fra kjæresten sin. Han treffer henne igjen på en sanggalla, og de gjenopptar et slags forhold. Men, er det mulig for to unge mennesker, med så vidt ulike drømmer å finne sammen?

Dette er ikke bare en fortelling om kjærlighet med vanskelige kår. Det er i minst like stor grad en fortelling om dagens håpløse situasjon for unge i Italia. Arbeidsledighetene er stor, bedrifter går konkurs, bygninger står tomme; omgivelsene er preget av forfall. Dette forfallet sniker seg også inn i innbyggernes bevissthet – hva er vitsen med å prøve?

Noen tenker også som Andre;, de drømmen om å trekke seg tilbake og være selvberget. Men er dette mulig?

Andrea og Marina går til ytterlighetene i hver sin ende, den ene med å fjerne seg fra verden, den andre ved å ønske verden for sine føtter. To unge mennesker, fra samme lille by – på mange områder har de samme utgangspunkt, men hvorfor ønsker de så ulikt?

Siliva Avallone forteller om to vonde skjebner, som søker sammen, men som også gjør hverandre vondt. Hun skildrer et Italia som er på bristepunktet, et Italia i forfall. Marina og Andrea er nyanserte karakterer, som engasjerer. En viktig bok fra en ung forfatter som ønsker å sette søkelys på «det virkelige» Italia.