Herfra henter forfatteren tittel og tidsånd for sin korte, men handlingsmettede roman om Bestemor, en da ca førti år gammel tobarnsmor som plutselig finner ut at hun trenger å realisere seg litt. Noe som er helt vanlig for førtiåringer i 2015, men som ikke var like vanlig i 1973. Utfra denne avgjørelsen om å bryte opp fra et liv som har kjørt seg litt fast, spinner denne historien i gang.

Kort fortalt så flytter handlingen seg raskt fra Voss-traktene til Oslo via en togtur. Vår heltinne snubler borti de rette menneskene på sin vei i hovedstaden. Hun har fått jobb på pub, og skal i løpet av fire uker oppleve den friheten og flukten hun trenger for å vende tilbake til sitt gamle liv med ny vigør. Møte med Zappa er kort, intenst og selv ikke jeg som leser vet om bestemor lå med Zappa eller ikke.

Dette er en fin, liten bok om kvinnefrigjøring, selvrealisering og forandring. Med sine 92 sider er den kort, to the point og den holder definitivt på leserens interesse. Man rekker også å bli litt glad i denne impulsive og tidsutypiske kvinnen. Som så mange historier som nøster opp en svunnen tid, så er den fortalt fra nåtid via barnebarnet som vil nøste opp i bestemorens fortid. Og det funker det, her også…