Jonas Lie (1833-1908) blir ofte kalt "hjemmenes dikter". Men til tross for at det ofte er dagligliv og hverdag han skildrer, er dette likevel ikke en diktning preget av idyll. Visjonær fantasi og en dyp innsikt i menneskets tvetydige, irrasjonelle natur kjennetegner Lies bøker, sammen med en sterkt medfølende evne.

Tremasteren "Fremtiden" (1872) er både en samfunnsskildring og en beretning om et kjærlighetsforhold.
Familien på Gilje (1883) er Lies mest berømte roman, men handling fra kapteinsgården Gilje i Gudbrandsdalen. Innenfor rammen av et fargerikt tids- og miljøbilde trer sterke og gripende skikkelser frem. Tvangsekteskap og kvinneundertrykkelse er stikkord for samfunnsforhold som skaper tragiske livsløp.
Kommandørens døtre (1886) forfølger den samfunnskritiske linjen med hensyn til kvinnens stilling. Dikteren agiterer ikke, men lar menneskeskjebnene tale for seg. Konvensjoner og smatidsmoral seirer over de unges følelser og drømmer.