Svetlana Aleksijevitsj er journalist og forfatter. Hun er født i Ukraina i 1948 og oppvokst i Hviterussland.

Aleksijevitsjs har sin helt spesielle litterære stil. Gjennom 30 år har hun reist rundt i det tidligere Sovjetunionen og intervjuet vanlige mennesker. Det er hverdagsmenneskene, deres historier og deres følelser som interesserer henne.  Skjønt hverdagsmennesker, på hver sin måte har de alle en dramatisk og langt fra hverdagslig historie å fortelle. Sammen skaper alle stemmene en helhet. Et kor som gir et bilde Sovjetunionen/Russland gjennom de siste hundre årene. Det er historien fortalt nedenfra.

De som forteller kommer fra hele det store riket. Alle aldersgrupper og begge kjønn er representert. De er åpne om sine forhåpninger, drømmer og skuffelser. Mange hadde enorme forventninger da Sovjetunionen ble oppløst. De trodde de hadde vunnet, men så viser det seg at de ble taperne.  Det er beretninger om rå kapitalisme, om hvordan det oppleves når spillereglene og verdigrunnlaget i et samfunn brått endres.  Et eksempel er moren med en tenåringsdatter som på nedrigste vis ble fralurt leiligheten sin.  Det fortelles fra arbeidsliv, skole, kulturliv, fra 2.verdenskrig og fra Gulag. En gjenganger er uttalelsen: « Før så bodde vi i et stolt og mektig land, men nå er det ingenting tilbake». Mange av intervjuobjektene mener at Gorbatsjov bør stilles for retten fordi han oppløste Sovjetunionen.
Svetlana Aleksijevitjs gjør seg selv usynlig i teksten. Hun kommenterer ikke det som blir fortalt. «Slutten for det røde menneske» er en av fem bøker i en serie forfatteren kaller «Utopiens stemmer».  Bøkene har vakt oppmerksomhet og  høstet mye rosende omtale. Aleksijevitjs er ved flere anledninger nevnt som kandidat til Nobels Litteraturpris.

Andre bøker av forfatteren oversatt til norsk: Bønn for Tsjernobyl (2014) og Krigen har intet kvinnelig ansikt (2014).