"Ikke si at du er redd" er en roman, men den baserer seg på en sann historie. Samia ble født i 1991 i Somalia, omtrent samtidig med at borgerkrigen brøt ut. Hun hadde et naturlig talent for å løpe og brukte alle ledige stunder på å bli bedre og bedre. Hun ville løpe for å vinne, hun ville løpe for landet sitt og for friheten.

Med hjelp av vennen Alì, som tar på seg jobben som trener, vinner hun snart alle lokale løp hun deltar i, og kommer stadig nærmere målet: å delta i OL i Bejing i 2008, og deretter OL i London i 2012. Men når al-Shabaab tar over makten, blir selv det å trene nesten umulig. Samia trener i hemmelighet. Om natta, i burka, vel vitende om at hun kan miste livet om noen avdekker hva hun driver med.

Hun greier å bli tatt ut til OL i Beijing i 2008 og blir heiet i mål. Hun løp med lånte, litt for store sko og brukte 10 sekund mer tid enn vinneren på 200 meter. Løpet hennes kan sees i et klipp på Youtube.



Men uten reelle treningsforhold blir det umulig for Samia å bli værende i hjemlandet. Hun bestemmer seg for å ta «Reisen», å flykte til Europa. Hun bruker ett og et halvt år og mange tusen dollar på reisen fra Somalia gjennom Sahara til Libya. For hvert stoppested er det nye pengesummer som må betales til menneskesmuglere. Her rår kynismen. Forholdene for flyktningene er umenneskelige.

Dette er opprivende lesning og kommer til å sette varige spor i meg.