Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun
lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og
hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin
historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to
og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de
omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt
tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I
denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om
familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et
liv.