Om det har noen sammenheng, vites ikke, men attentatet mot den franske karikaturavisen Charlie Hebdon, skjedde den uke hvor Hollouebecq var på avisens forside i forbindelse med debatten rundt denne boken. Hva handler den så om?

Året er 2022.  Det nærmer seg valg, og de høyreekstreme med Marine Le Pen og det muslimske brorskap er valgets store vinnere. Det Muslimske brorskap danner en koallisjonsregjering med sosialistene under ledelse av den sjarmerende Mohammed Ben Abbes.

Sakte men sikkert endres samfunnet. Arbeidsledigheten raser, kvinner slutter jo i jobbene sine, det opprettes utdanningsinstitusjoner med saudiarabiske eiere. Disse har svært god økonomi, men krever lojalitet av sine ansatte, som må konvertere til islam. Kvinner med korte skjørt, shorts eller bukse forsvinner fra gatebildet. 

I denne prosessen følger vi den noenogførtiår gamle akademikeren Francois. Han er en ekspert med den pessimistiske forfatteren Hyusman, underviser nå ved universitetet. Han er en ensom sjel, med få venner, ingen kontakt med sin familie og har kun kortere affæren med sine unge studiner. Endringene i samfunnet får store konsekvenser for Francois. Han må ta flere valg, og har mange samtaler med bekjente på begge sider av den nye samfunnsordenen.

Boken kan leses på mange måter, og det er ingen tvil om at den provoserer. Noe jeg fant interessant med den, er alle diskusjonene rundt i våre øyne vellykte staters fall. I boken trekkes det flere ganger frem at vi har fjerner oss så lang fra de grunnleggende verdier, som felleskapstanken og tradisjonelle familieverdier, at samfunnet er dømt til å gå til grunne. Trekker blant annet inn den dekadente og nihilistiske levestilen som preget begynnelsen av forrige århundre, og dagens fokus på egen lykke.

Og når en sivilisasjon når så høyt at den evner å gå inn i to så destruktive kriger som de to verdenskrigene var, har sivilisasjonen overlevd seg selv hevdes det, og her trekkes det selvfølgelig paralleller til Romerikes fall.

Det er nok en fordel å ha en viss kjennskap til fransk samfunnsliv, mange navn blir nevnt, som sikkert gir en ekstra dimensjon til lesingen om man kjenner til dem. Men dette er absolutt ingen forutsetning for å ha glede av boken. Jeg opplever ikke dette som en skremselsfortelling, det er diskusjonene rundt fenomenet som er det interessante!