«-Ha det bra, da, sier han og kysser meg på pannen.- Jeg kommer snart tilbake. Han tar på seg sekken. Da eksploderer et eller annet inne i meg. Jeg holder meg fast i remmene på sekken hans.

-Ikke dra! roper jeg.-Vær så snill, ikke dra! Vær så snill.

-Kjære deg, sier pappa.

-Jeg klamrer meg fast til han.

-Jeg forstår ikke! Hvorfor er jeg ikke viktig nok til at du kan være i Norge? gråter jeg.»

Renate har en far som jobber i militæret. En dag blir han kalt ut på utenlandsoppdrag til Afghanistan. Han skal være borte i tre måneder, noe som virker som en evighet for 16 år gamle Renate. Hun ser for seg nyhetssendinger fra krigsområder og er livredd for at det skal skje han noe. Midt oppi dette begynner Daniel å se i hennes retning. Daniel som bestevenninnen, Zara, med Z, har bestemt seg for å kapre. For Zara er livet gutter, hvem hun har sjans på og hvordan hun ser ut. Hun har ingen forståelse for at Renate har tankene sine andre steder.

Hva skjer med familien som sitter hjemme og venter, når noen er på utenlandsopphold i krigssoner? Er det mulig å bli forelsket når du samtidig er så redd?

Dette er ei svært god og svært viktig bok om et tema det ikke er skrevet særlig mye om. Realistisk skrevet og med et lett og godt språk.

Passer for alle fra 13 år og oppover.