Gael Garcia Bernal og Diego Luna er to unge meksikanske skuespillere med en lang skuespillererfaring bak seg. De begynte å jobbe sammen veldig tidlig, allerede da de var små barn - først med teater og tv før de gikk over til film. Det var i begynnelsen av 2000-tallet at de fikk internasjonal oppmerksomhet - bl.a. for sin innsats i filmen ‘Og mora di også’ som de ble belønnet for med Marcello Mastroianni – prisen under filmfestivalen i Venezia (2001). I 2005 stiftet de sammen med noen andre venner Ambulante A.C. - en organisasjon som fokuserer på å støtte og fremme dokumentarfilm som et verktøy for sosial og kulturell endring.  Ambulante A.C. bringer, nesten som i gode gamle dager, dokumentarfilmer og treningsprogrammer til steder der de sjelden er tilgjengelige - for å skape et deltakende, informert og kritisk publikum, dyrke nye uttrykksformer og stimulere til debatt i Mexico og i utlandet. Deres ønske er å lære opp nye filmskapere fra Latin-Amerika som har begrenset tilgang til ressurser som ville tillate dem å dele sine historier med et bredere publikum. Gjennom sine workshop designet for å møte de spesielle behovene til sine deltakere, fremmer Ambulante A.C. uavhengig produksjon og alternative former for estetiske uttrykk, slik at historier kan bli fortalt fra et unikt kulturelt perspektiv uten å være begrenset av konvensjonelle fortellermodeller.

Samfunnsengasjementet til Luna og Bernal kan, kanskje, sees best i valg av deres filmprosjekter - for i tillegg til det man ofte forbinder med vanlige underholdningsfilmer (f.eks. 'Casa de mi Padre'), det er ikke så sjelden man ser Bernal og Luna i rollene som både skuespillere, produsenter og regissører i langt mer seriøse produksjoner – f.eks. i 2014 regisserte Diego Luna filmen om borgerrettighetsforkjemperen Cesar Chavez, med G.G. Bernal i en av rollene, mens G.G. Bernal var produsent for flere spennende produksjoner i og om Latin-Amerika. En av dem er dokumentarfilmen ‘Who is Dayani Cristal’ fra 2013, laget av Marc Silver. En migrant blir funnet død i ørkenen i Arizona, uten pass eller andre ID-papirer – den eneste ledetråden til hans identitet kan være ordene Dayani og Cristal, tatovert over hans brystkasse. Regissøren M. Silver med hjelp av Bernal prøver å finne ut mer om den anonyme mannens liv, familie og hans reise til USA. På tross av at filmen på noen områder kan oppleves som altfor didaktisk, er dette en severdig dokumentar om et viktig tema, en film full av gode, humanistiske intensjoner. Noen ville kanskje sagt at det ikke var noe annet å forvente av en som startet sin skuespillerkarriere allerede ni måneder gammel i rollen som Jesusbarnet.

P.S.

Musikken i denne dokumentaren er skrevet av Leonardo Heiblum og Jacobo Lieberman, dvs. det samme paret som hadde ansvaret for musikken i spillefilmen ‘The Golden dream’ (2013), et engasjerende samfunnskritiskdrama fra Mexico om samme tema.