Boken gir en populær fremstilling av de skikker som knyttet seg til død og dødsfall i det gamle bondesamfunnet. Den forteller om hvordan man tok dødsvarsler, hva man gjorde når folk lå for døden, når dødsøyeblikket inntrådte og når dødsfallet skulle kunngjøres - om stell og kistelegging, likvake og likferd. Mangt og mye kan nok virke litt underlig på oss i dag. Men i bondesamfunnet hadde skikkene sin funksjon: å sikre den døde status som død, og verge de gjenlevende mot gjengangere. Derfor hadde man omsorg for syke og døende helt til det siste.
Var våre besteforeldre og oldeforeldre bedre i stand til å leve med døden enn vi er? Og er tendensen i dag til å fortrenge - tabuere - døden et resultat av utenlandsk påvirkning, eller har den andre årsaker? Dette er spørsmål som Bjarne Hodne drøfter i denne interessante boken om et emne som opptar mange i dag.

Forfatteren er dosent i folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet bøker med utgangspunkt i norsk folkediktning.