Beretningen nevner bare Roald Dahl i korte drag for det er tanten hans det dreier seg om.

Romanen er delt i tre deler hvor vi i den første og siste korte delen møter forfatteren hjemme hos seg selv med sine to små døtre, mens midtpartiet som er størstedelen av historien vier seg til tanta til Roald Dahl.

Boken ble ikke en barnebok, men handler om store og små barn, det barnlige og barnslige og i Roald Dahls ånd. Det er også en erindringsbok fra 1960-tallets Norge og Oslo. Da Sven Kærup var ung student på 1960-tallet virket han som skribent for Morgenbladet og leide rom hos Roald Dahls norske tante i Homansbyen. Som naboer hadde han et eksentrisk kunstnerkektepar som han frekventerte jevnlig og det beskrives en del morsomme episoder i boken.

Tanta til Roald Dahl er et uforglemmelig portrett av en eldre kvinne med penger som bryter opp fra alt for å reise til Marokko med en av sine leieboere. Boken fikk meg til å droppe alt annet for her skulle det leses og stemningen i boken er helt i Roald Dahls ånd.

En bok som burde leses helt enkelt.