Forlaget skriver om denne boka:
To kamerater
I Det er greit for meg møter vi tenåringen Audun Sletten. Han kommer til Veitvet sammen med mor og to søsken. Faren er ikke med. Audun stiller på skolen i mørke solbriller og vil ikke innlate seg med noen. Men i møte med Arvid faller noen av forsvarsmekanismene, for Arvid er en åpen og god fyr. Og i dette kameratskapet utvikler de to unge mennene seg. Med årene blir de begge mer politisk bevisste. Arvid heiser blant annet FNL-flagget i skolegården. (Flagget for "Den nasjonale front for frigjøringen av det sørlige Vietnam"). Audun går ikke fullt så drastisk til verks, men har allikevel en klar klassebevissthet; gjennom sitt hat til prester, gjennom sine yrkesvalg og gjennom forfatterne han foretrekker å lese, som russeren Maksim Gorkij. Og i denne oppvekstskildringen får vi tilbakeblikk på Auduns barndom med en alkoholisert og fraværende far, en far som etterhvert skal vise seg å bli ganske nærværende også på Veitvet.

To brødre
I kjølvannet er en ganske annerledes roman, selv om den også er ganske lik. Her er hovedpersonene noe eldre. Arvid Jansen og broren har blitt rammet av en ufattelig katastrofe der flere familiemedlemmer har omkommet. Arvid er forfatter som har fått det til, men får han det til igjen? Greier han å skrive en eneste sann setning, det som også helten Hemingway strevde med? Han drikker, roter og famler. Han har mistet taket. Han og broren driver i kjølvannet av Den Store Ulykken - og spesielt i kjølvannet til faren som omkom, han som Arvid aldri kom helt innpå. Dette er en mørkere, tettere og mer desperat bok enn Det er greit for meg. Alvoret har blitt modent, voksent og ugjenkallelig.