I første kapittel presenteres vi for fire kamerater som bosetter seg i New York. De ble kjent og tett knyttet til hverandre i studietiden og står nå på terskelen til voksenlivet. Synsvinkelen veksler mellom de fire, og vi blir etterhvert kjent med dem og bakgrunnen deres. Den vi får høre minst om i første del av boken er Jude, som er advokat. Hans privatliv holdes skjult en stund, men ved små drypp skjønner vi at han gjemmer på en svært vanskelig historie.

Og det er her det begynner å gjøre vondt å lese. For det som i starten ser ut som en ukomplisert historie om 4 talentfulle studiekamerater, blir en historie om et menneskes lidelse. Samtidig er det utrolig rørende å se de fire mennenes omsorg for hverandre, og spesielt for Jude. De vil så gjerne hjelpe ham! men "hvordan skal du hjelpe en som ikke ønsker å bli hjulpet, samtidig som du vet at hvis du ikke prøver å hjelpe, så er du ingen ordentlig venn?"