Året er 1975. Den unge enken og alenemoren Sigrid har tatt brevkurs i journalistikk og jobber nå i et reklamebyrå. Hun er også i ferd med å få realisert den til nå uoppnåelige drømmen om å utgi sin første bok. Det er en usedvanlig varm sommer, og Sigrid har flyktet fra det trange rekkehuset og det kompliserte forholdet hun har innledet med sjefen sin. På campingferie med jentene hører hun en melding på radioen der hun blir etterlyst. Det viser seg at søsteren hennes, Kristin, har forsvunnet. Mannen hennes, som aldri hverken har passet barn eller laget mat, sitter helt hjelpeløs igjen hjemme. Han kan ikke forstå hvorfor hun har forlatt familien, men skylder på den gjengen med «rødstrømper» hun har blitt med i. 1975 var det internasjonale kvinneåret. Da tilspisset kampen seg og det ble kjempet om barnehager, likelønn og om retten til selvbestemt abort. Den entusiastiske kvinnebevegelsen var på høyden av sin styrke og vitalitet, og det ble satt spørsmålstegn ved mange vedtatte sannheter om kvinnens plass i samfunnet. Hverdagen var kanskje enklere rent materielt den gangen, men på andre måter var den minst like komplisert som i dag. Og forfatteren stiller spørsmålet; er det virkelig oss selv, eller er det tidsånden som bestemmer valgene vi tar?