Tekstilkunst i Norge gir for første gang en samlet fremstilling av utviklingen innenfor tekstilkunsten her i landet. Bokas hoveddel tar for seg 1900-tallet, da faget tok form og personligheter sto frem med sitt eget originale uttrykk. Vi hører om vevrenessansen rundt 1900, brukskunstbevegelsen i mellomkrigstiden, utdannelsessituasjonen etter krigen samt eksperimentering, radikalisering og kvinnefrigjøring på 70-tallet. Kvinneutstillinger var på plakaten i kvinneåret 1975, og en milepel var opprettelsen av organisasjonen Norske tekstilkunstnere i 1977, da faget oppnådde status som billedkunst. Boka gjør også rede for ulike retninger som eksperimentell vevkunst, stofftrykk og fiberkunst. Faget plasseres i en kvinnehistorisk kontekst, og det blir tematisert rundt tendenser som har stått sentralt på den internasjonale kunstscenen de siste tiårene, slik som «arte povera», «art fabric», postkolonialisme og identitet.