I 1897 ba Knut Hamsun politiet om beskyttelse fra Anna Munchs forfølgelser. Det verserte mange bebreidende brev, og han mente at det var hun som sto bak. Hva som var sannheten får vi nok aldri vite.

Det er datteren hennes, Signe Munch (Siebke) som er fortelleren. Signe var billedkunstner, men kreativiteten forsvant etter at hun slapp ut av tysk fangenskap. Hun hadde mistet ektemannen og sørget over en mor som aldri var til stede – en mor som valgte bort familien til fordel for Knut Hamsun og skrivingen.

Anna Dahl ble født i 1856 som den eldste i en søskenflokk på 12 og med en far som var autoritær vitenskapsmann. Hun giftet seg med Ragnvald Munch (Edvard Munchs fetter). Ekteskapet ble ikke som hun hadde trodd og ektemannen mente at Annas lidenskap for skriving ikke passet seg for en kvinne. Hun forlot mann og datter etter noen få år. Kvinner som henne ble regnet som avvikende og det ble raskt satt spørsmål ved deres mentale helse.

Anna Munch og Knut Hamsun møttes flere ganger i all fortrolighet, men etter hvert endret det seg. Anna ble stadig mer besatt, og hun ville overbevise ham om at de to var tvillingsjeler. Hun skrev både romaner og skuespill, men er i ettertiden mest kjent for sin relasjon til Knut Hamsun. Anna beholdt hengivenheten til ham livet ut og skrev til ham: «Vilde Dem bedst. Gjorde Dem værst.»